Angelsaksisk Poesi

Første side Av Beowulf, som finnes i den skadede Nowell Codex.

Angelsaksisk Poesi (Eller Gammelengelsk Poesi) omfatter vers skrevet i Løpet av Den 600-årige Angelsaksiske perioden Av Britisk historie, fra midten av det femte århundre til Den Normanniske Erobringen av 1066. Nesten all litteratur i denne perioden ble muntlig overført, og nesten alle diktene var ment for muntlig ytelse. Som et resultat av Dette har Angelsaksisk poesi en tendens til å være svært rytmisk, mye som andre former for vers som oppsto fra muntlige tradisjoner. Men Angelsaksisk poesi skaper ikke rytme gjennom teknikker av meter og rim, avledet fra latinsk poesi, som benyttes av de Fleste Andre Vesteuropeiske språk. I stedet Skaper Angelsaksisk poesi rytme gjennom et unikt system av alliterasjon. Stavelser regnes ikke som de er i tradisjonelle europeiske meter, men i stedet lengden på linjen bestemmes av et mønster av stressede stavelser som begynner med samme konsonant klynge. Resultatet av denne poesistilen er en strengere, mer guttural lyd og en rytme som høres mer ut som en sang enn en tradisjonell sang.

selv om det Meste Av Angelsaksisk poesi aldri ble skrevet ned og som sådan er tapt for oss, var det helt klart et blomstrende litterært språk, og det er bevarte verker i et bredt spekter av sjangere, inkludert episk poesi, Bibeloversettelser, historiske krøniker, gåter og korte tekster. Noen av de viktigste verkene fra denne perioden inkluderer den episke Beowulf, Cædmons hymne, Bedas Dødssang, og visdomsdikt funnet i Exeterboken som The Seafarer, Og The Wanderer.

Språklig Og Tekstlig Oversikt

et stort antall manuskripter gjenstår fra Den 600 år Angelsaksiske perioden, selv om de fleste ble skrevet i løpet av de siste 300 årene (niende-ellevte århundre), både på Latin og på morsmålet. Gammelengelsk er blant de eldste dialekt språk som skal skrives ned. Gammelengelsk begynte, i skriftlig form, som en praktisk nødvendighet i kjølvannet av de danske invasjoner-kirkens tjenestemenn var bekymret for at på grunn av nedgangen i latinsk leseferdighet ingen kunne lese deres arbeid. På Samme Måte bemerket Kong Alfred Den Store (849-899) at mens svært få kunne lese Latin, kunne mange fortsatt lese Gammelengelsk. Han foreslo derfor at studentene skulle bli utdannet I Gammelengelsk, og de som utmerket seg ville gå på å lære Latin. På denne måten er mange av tekstene som har overlevd typiske undervisnings-og studentorienterte tekster.

Totalt er det rundt 400 bevarte manuskripter som inneholder Gammelengelsk tekst, 189 av dem betraktet som betydelige. Ikke alle disse tekstene kan bli ganske kalt litteratur, men de som kan presentere en betydelig mengde arbeid, oppført her i nedadgående rekkefølge: prekener og helgeners liv (de mest tallrike), bibelske oversettelser; oversatte latinske verk av de tidlige Kirkefedrene; Angelsaksiske krøniker og fortellende historieverk; lover, testamente og andre juridiske verk; praktiske verk om grammatikk, medisin, geografi; og til slutt poesi.

Bortimot Alle Angelsaksiske forfattere er anonyme, med noen få unntak.

Verk

i denne illustrasjonen fra side 46 av cædmon (Eller Junius) manuskriptet, vises en engel som vokter paradisets porter.

Gammelengelsk poesi er av to typer, den førkristne Og Den Kristne. Den har overlevd for det meste i fire manuskripter. Det første manuskriptet kalles Junius-manuskriptet (Også Kjent Som Caedmon-manuskriptet), som er en illustrert poetisk antologi. Det andre manuskriptet kalles Exeterboken, også en antologi, ligger I Exeterkatedralen siden den ble donert der i det ellevte århundre. Det tredje manuskriptet kalles Vercelli-Boken, en blanding av poesi og prosa; hvordan Det kom til Å være I Vercelli, Italia, vet ingen, og er et spørsmål om debatt. Det fjerde manuskriptet kalles Nowell Codex, også en blanding av poesi og prosa.

Gammelengelsk poesi hadde ingen kjente regler eller system igjen Til Oss Av Angelsakserne, alt vi vet om Det er basert på moderne analyse. Den første allment aksepterte teorien var Av Eduard Sievers (1885) der han skildret fem forskjellige alliterative mønstre. Teorien Til John C. Pope (1942) konkluderte med At de alliterative mønstrene I Angelsaksisk poesi korresponderte med melodier, og hans metode tilføyer musikalsk notasjon til Angelsaksiske tekster og har fått en del aksept. Likevel, noen få år oppstår en ny teori Om Angelsaksisk versifisering og temaet fortsetter å bli heftig debattert.

Den mest populære og velkjente forståelsen av Gammelengelsk poesi fortsetter Å være Sievers ‘ alliterative vers. Systemet er basert på aksent, alliterasjon, mengden vokaler og syllabiske aksentueringsmønstre. Den består av fem permutasjoner på en base vers ordningen; en av de fem typene kan brukes i noen vers. Systemet ble arvet fra og eksisterer i en eller annen form i alle de eldre Germanske språk. To poetiske figurer som vanligvis finnes i Gammelengelsk poesi er kenning, en ofte formalistisk frase som beskriver en ting i form av en annen (f. eks. I Beowulf kalles havet «hvalveien») og litotes, en dramatisk underdrivelse ansatt av forfatteren for ironisk effekt.

Gammelengelsk poesi var et muntlig håndverk, og vår forståelse av den i skriftlig form er ufullstendig; for eksempel vet vi at poeten (referert Til Som Scop) kunne bli ledsaget av en harpe, og det kan være andre lydtradisjoner som vi ikke er klar over.

poetene

De Fleste Gammelengelske poeter er anonyme; tolv er kjent ved navn fra Middelalderens kilder, men kun fire av disse er kjent i deres verker på morsmålet til Oss i dag med sikkerhet: Caedmon, Beda, Kong Alfred, Og Cynewulf. Av disse er det kun Caedmon, Beda og Alfred som har kjente biografier.

Caedmon er den mest kjente og betraktet som far Til Gammelengelsk poesi. Han bodde på abbey Of Whitby I Northumbria i det syvende århundre. Bare en enkelt ni linjers dikt gjenstår, kalt Caedmon Hymn, som også er den eldste bevarte teksten på engelsk:

Aldhelm, biskop Av Sherborne (d. 709), er kjent for Oss Gjennom William Av Malmesbury, som forteller At Aldhelm fremførte sekulære sanger mens han ble akkompagnert av en harpe. Mye av hans latinske prosa har overlevd, men ingen Av Hans Gammelengelske rester.

Cynewulf har vist seg å være en vanskelig figur å identifisere, men nyere forskning tyder på at Han var fra tidlig del av det 9. århundre. Et antall dikt er tilskrevet Ham, inkludert Apostlenes Skjebner og Elene (begge funnet I Vercelli-Boken), Og Kristus II OG Juliana (begge funnet i Exeterboken).

Heroiske dikt

Den Gammelengelske poesien som har fått mest oppmerksomhet handler om Den Germanske heroiske fortiden. Den lengste (3182 linjer), og viktigst, Er Beowulf, som vises i den skadede Nowell Codex. Den forteller historien Om Den legendariske Geatish helten, Beowulf. Historien er satt I Skandinavia, I Sverige Og Danmark, og fortellingen er også trolig Av Skandinavisk opprinnelse. Historien er historisk, heroisk, Og Kristnet selv om det gjelder førkristen historie. Det setter tonen for mye av Resten Av Gammelengelsk poesi. Det har oppnådd nasjonalepos status I Britisk litteraturhistorie, sammenlignbar Med Homers Iliaden, og er av interesse for historikere, antropologer, litteraturkritikere og studenter over hele verden.

Utover Beowulf finnes det andre heroiske dikt. To heroiske dikt har overlevd i fragmenter: Slaget Ved Finnsburh, en gjenfortelling av en av slagscenene I Beowulf (skjønt dette forholdet Til Beowulf er mye diskutert), Og Waldere, en versjon av hendelsene i Livet Til Walter Av Aquitaine. To andre dikt nevner heroiske figurer: Widsith antas å være svært gammel, dating tilbake til hendelser i det fjerde århundre om Eormanric og Goterne, og inneholder en katalog av navn og steder forbundet med tapre gjerninger. Deor er en lyrisk, I Stil Med Boethius, bruke eksempler på kjente helter, inkludert Weland og Eormanric, til fortelleren egen sak.

Slaget ved Maldon på 325 linjer feirer Jarl Byrhtnoth og hans menn som falt i kamp mot Vikingene i 991. Det regnes som Et Av De fineste Gammelengelske heroiske diktene, men både begynnelsen og slutten mangler, og det eneste manuskriptet ble ødelagt i en brann i 1731. En velkjent tale er nær slutten av diktet:

Visdomsdikt

Relatert til de heroiske fortellingene er et antall korte dikt fra Exeterboken som har blitt beskrevet som » Visdomsdikt.»De er lyriske og Boethiske i sin beskrivelse av livets opp og ned formuer. Dystert i humør Er Ruinen, som forteller om forfallet av En gang strålende By Romersk Storbritannia (Storbritannia falt i nedgang etter At Romerne dro tidlig i femte århundre), og Wanderer, der en eldre mann snakker om et angrep som skjedde i sin ungdom, hvor hans nære venner og slektninger ble drept. Minnene om slaktingen har vært hos ham hele sitt liv. Han stiller spørsmål ved visdom heftig beslutning om å engasjere en muligens overlegen kampstyrke; han mener den vise mannen engasjerer seg i krigføring for å bevare det sivile samfunn, og må ikke skynde seg i kamp, men oppsøke allierte når oddsen kan være mot ham. Denne poeten finner liten ære i tapperhet for tapperhetens skyld. Et annet lignende dikt fra Exeterboken er Sjømannen, historien om en dyster eksil på sjøen, hvorfra det eneste håpet om forløsning er himmelens glede. Kong Alfred den Store skrev et visdomsdikt i løpet av sitt styre basert løst på den nyplatonske filosofien Til Boethius kalt Lays Of Boethius.

klassisk og latinsk poesi

Flere Gammelengelske dikt er tilpasninger av senklassiske filosofiske tekster. Den lengste er en tiende århundre oversettelse Av Boethius ‘ Consolation Of Philosophy finnes I Cotton manuskriptet. En annen er Phoenix i Exeterboken, en allegorisering av verkene Til Lactantius.

Kristen poesi

Helgeners Liv

Vercelli-Boken og Exeterboken inneholder fire lange fortellende dikt om helgeners liv, eller hagiografi. De viktigste verkene til hagiografi, Andreas, Elene, Guthlac, Og Juliana er å finne I vercelli og Exeter manuskripter.

Andreas er 1 722 linjer lang Og er det nærmeste Av de bevarte Gammelengelske diktene Til Beowulf i stil og tone. Det er Historien Om Saint Andrew og hans reise for å redde Saint Matthew fra Mermedonians. Elene er historien Om St. Helena (Mor Til Konstantin) og hennes oppdagelse av Det Sanne Kors. Kulten Av Det Sanne Kors var populær I Angelsaksiske England og dette diktet var medvirkende til at kunngjøring av at troen.

Kristne dikt

I Tillegg Til Bibelske parafraser er det en rekke originale religiøse dikt, hovedsakelig lyriske.

Betraktet Som En av De vakreste Av Alle Gammelengelske dikt Er Drømmen Om Rood, som finnes I Vercelli Book. Det er en drøm-visjon, en felles sjanger Av Angelsaksisk poesi der fortelleren av diktet opplever en visjon i en drøm bare for å våkne fra det fornyet på diktets slutt. I Drømmen Om Rood drømmer drømmeren Om Kristus på korset, og under visjonen blir korset selv levende og snakker dermed:

drømmeren bestemmer seg for å stole på korset, og drømmen slutter med en visjon om himmelen.

Det er også en rekke religiøse debattdikt som er bevart i Gammelengelsk. Den lengste Er Kristus Og Satan I junius-manuskriptet, som omhandler konflikten Mellom Kristus og Satan i løpet av de 40 dagene i ørkenen. Et annet debattdikt Er Salomo Og Saturn, bevart i en rekke tekstfragmenter, Saturn, den greske guden, er portrettert som en magiker som diskuterer med den vise Kong Salomo.

Spesifikke trekk Ved Angelsaksisk poesi

Simile And Metafor

Angelsaksisk poesi er preget av sammenlignende sjeldenhet i lignelser. Dette er et spesielt trekk Ved Angelsaksisk vers stil. Som en konsekvens av både sin struktur og hurtighet som sine bilder er utplassert det er ikke i stand til effektivt å støtte den utvidede simile. Som et eksempel på Dette, inneholder den episke Beowulf i beste fall fem lignelser, og disse er av kort variasjon. Dette kan stå i skarp kontrast til Den sterke og omfattende avhengigheten Som Angelsaksisk poesi har på metaforer, særlig den som gis ved bruk av kjenninger.

Hurtighet

Det er også et trekk ved Den fartsfylte dramatiske stilen Til Angelsaksisk poesi at den ikke er tilbøyelig, som Eksempelvis keltisk litteratur i perioden, til å være altfor forseggjort dekorasjon. Mens den typiske Keltiske poeten av tiden kan bruke tre eller fire lignelser for å gjøre et poeng, En Angelsaksisk poet kan vanligvis gjøre referanse til en kenning, før raskt flytte til neste bilde.

Historiografi

Gammelengelsk litteratur forsvant ikke i 1066 med Den Normanniske Erobringen. Mange prekener og arbeider fortsatte å bli lest og brukt delvis eller som helhet gjennom det fjortende århundre, og ble videre katalogisert og organisert. Under Reformasjonen, da klosterbiblioteker ble spredt, ble manuskriptene samlet av antikviteter og lærde. Disse inkluderte Laurence Nowell, Matthew Parker, Robert Bruce Cotton og Humfrey Wanley. I det 17. århundre en tradisjon Av Gammel engelsk litteratur ordbøker og referanser ble påbegynt. Den første var William Somners Dictionarium Saxonico-Latino-Anglicum (1659).

Ettersom Gammelengelsk var et av de første dialektspråkene som ble nedskrevet, tok forskere fra det nittende århundre som søkte etter røttene Til Europeisk «nasjonal kultur» spesiell interesse i å studere Angelsaksisk litteratur, Og Gammelengelsk ble en fast del av universitetets pensum. Siden Andre Verdenskrig har det vært økende interesse for manuskriptene selv—Neil ker, en paleograf, publiserte den banebrytende Katalogen Over Manuskripter Som Inneholdt Angelsaksisk I 1957, og i 1980 var nesten Alle Angelsaksiske manuskripttekster på trykk. J. R. R. Tolkien er kreditert for å ha skapt en bevegelse for å se På Gammelengelsk som et emne for litterær teori i Hans banebrytende foredrag Beowulf: The Monsters and The Critics (1936).

Gammelengelsk litteratur har hatt innflytelse på moderne litteratur. Noen av de mest kjente oversettelsene inkluderer William Morris ‘oversettelse Av Beowulf og Ezra Pound’ s oversettelse av Sjømannen. Innflytelsen Fra Gammelengelsk poesi var særlig viktig For De Modernistiske poetene T. S. Eliot, Ezra Pound og W. H. Auden, som alle var påvirket av den hurtighet og grasiøse enkelhet av bilder i Gammelengelsk vers. Mye av emnet i den heroiske poesien har blitt gjenopplivet i fantasilitteraturen Til Tolkien og mange andre samtidige forfattere.

• Bosworth, Joseph. 1889. En Angelsaksisk Ordbok.
• Cameron, Angus. 1982. «Angelsaksisk Litteratur» i Middelalderens Ordbok. Charles Scribners Sønner. ISBN 0684167603
• Campbell, Alistair. 1972. Utvidet Addenda og Corrigenda. University Press. S.

alle lenker besøkt 21.Mars 2016.

• Det Komplette Korpus Av Angelsaksisk Poesi