ip-krenkelse kan påvirke vårt daglige liv på overraskende måter. DETTE er pent illustrert i spørsmålene som ble reist i et søksmål fra et bredt spekter av musikkskoleoperatører-inkludert individuelle småbedriftsoperatører og landsdekkende selskaper (F. eks. YAMAHA Music Foundation) – mot copyright collection society The Japanese Society for Rights Of Authors, Composers and Publishers (JASRAC). Tenk deg at du har en datter som liker å spille piano og er begeistret for å forbedre sine musikalske ferdigheter og erfaring. Hun finner musikkundervisning i nabolaget ditt og ber deg om å la henne delta. På hennes leksjoner hun kjøper et partitur og spiller siste, populære sanger på piano med sin lærer; men en dag, noen banker på klasserommet døren og sier at musikkleksjoner er brudd på opphavsretten. Hvorvidt musikkskoleoperatøren har overtrådt noen opphavsrett, er nå et spørsmål for Tokyo District Court.
etter Høyesteretts opphavsrettspraksis fant tingretten musikkskoleoperatørene ansvarlig for direkte brudd på opphavsretten. Beslutningen minner oss om Hvordan De Japanske domstolene tolker direkte brudd og hva Opphavsrettsloven søker å beskytte. Domstolens avgjørelse gir også et godt eksempel på likheter og forskjeller mellom Japansk og AMERIKANSK lov.
Fakta
YAMAHA var en blant de mange saksøkerne. YAMAHA gjennomfører musikktimer i klasser Over Hele Japan. Dens lærere lærer studenter som har inngått leksjonsavtaler. Prosedyren etterfulgt av studenter som ønsker å ta leksjoner varierer avhengig av leksjonstypen, men følger i stor grad følgende prosess:
- i begynnelsen, til fordel for studenten, utfører læreren en tildelt sang, enten delvis eller i sin helhet.
- studenten utfører deretter den relevante delen av sangen.
- læreren gir studenten tilbakemelding og utfører noen ganger den relevante delen av sangen igjen.
- studenten gjentar i sin tur sin forestilling av sangen under lærerens veiledning.
etter å ha gjentatt denne prosessen, fremfører studenten sangen helt eller delvis for å måle fremgangen.
Noen leksjoner foregår i gruppeklasser av typisk tre til fem studenter i ET YAMAHA-klasserom, mens andre leksjoner gjennomføres privat hjemme hos en student. I begge tilfeller har bare lærere, studenter og foreldre lov til å gå inn i rommene under leksjonene. I leksjoner bruker elevene fasiliteter og enheter utarbeidet AV YAMAHA, men tar vanligvis med egne musikkinstrumenter. Studenter kjøpe partiturer på forhånd, men sangen utvalget bestemmes av lærerne fra en samling arrangert AV YAMAHA. Forholdet MELLOM YAMAHA og lærerne er enten mellom arbeidsgiver og ansatt, eller mellom undervisningstjenesten mottaker og ekstern tjenesteleverandør. YAMAHA utstyrer lærere med en bruksanvisning slik at de effektivt kan gi elevene veiledning og instruksjon.
Den 9. februar 2017, etter å ha endret Tariffer for Bruk Av Musikalske Verk, varslet JASRAC YAMAHA at FRA 1. januar 2018 ville DET belaste YAMAHA copyright lisensavgifter for fremføring av musikalske verk i musikktimer. IFØLGE JASRAC er årlig lisensavgift for ett anlegg 2,5% av den totale studieinntekten. YAMAHA nektet å godta JASRACS endring. ETTER å ha grunnlagt Association For Protecting Musical Education, HEVDET YAMAHA at formålet med ytelse i musikk klasser er for studenter, som elever, for å forbedre sine musikkferdigheter, ikke for studenter, som et offentlig publikum, for å nyte musikken selv. PÅ 20 juni 2017, YAMAHA anlagt en sak mot JASRAC, søker en erklærende dom at ingen brudd på opphavsretten eksisterte.
Beslutning og analyse
saken krevde at retten skulle svare på tre grunnleggende og distinkte spørsmål.
- utfører musikkoperatørene, i stedet for individuelle lærere eller studenter, sanger under musikktimene?
- hvis svaret på det første spørsmålet er ‘ja’, utfører musikkforretningsoperatørene sangene offentlig?
- hvis svarene på både første og andre spørsmål er ‘ja’, utfører musikkforretningsoperatørene sangene med det formål å få disse sangene hørt av studenter som et offentlig publikum?
retten behandlet disse spørsmålene i sin tur, svarte ja til hver og fant AT YAMAHA og alle andre operatører involvert i saken å være i direkte brudd på opphavsretten forvaltet AV JASRAC.
Ytelse
analysen begynner Med Åndsverkloven. Paragraf 22 i loven fastsetter at «forfatteren av et verk har enerett til å gi … musikalsk fremføring av verket» (uthevelse tilføyd). Det er ingen tvil om at ‘musikalske forestillinger’ av arbeidet i seg selv finner sted I YAMAHAS musikkleksjoner. Musikalske forestillinger utføres av lærere og studenter, i hvert fall fra et fysisk perspektiv. Som sådan er det bare lærere og studenter som utfører når disse musikalske forestillingene foregår i en musikk-bedriftsoperatørs musikkleksjoner? Eller kan det sies at fra et juridisk perspektiv utfører en musikk-bedriftsoperatør, SOM YAMAHA, som utfører musikkleksjoner også arbeidet?
Japan har en veletablert rettspraksis kjent som ‘karaoke rule’. I henhold til denne regelen anerkjenner domstolene at en forretningsoperatør som ikke er involvert i en faktisk overtredelsesaktivitet, er en gjenstand for overtredelsen. For Eksempel, I Club Cats Eye i 1988, hevdet Høyesterett at fordi klubbens forretningsoperatører tillot vertinneene og kundene å synge sanger med den hensikt å øke fortjenesten, kunne slike operatører ikke «bli unntatt fra erstatningsansvar for brudd på utøvende rettigheter som en subjekt enhet av forestillingen» (vektlegging lagt til). Etterfølgende domstoler har gjentatt denne formuleringens søknad i andre tilfeller. Tjuetre år senere, retten i Rokuraku II ytterligere raffinert Club Cats Eye kjennelse, holder at å spille en viktig rolle i prosessen med reproduksjon under operatørens ledelse og kontroll er nok til å betrakte operatøren som en utnyttende part.
Med henvisning til Både Club Cats Eye OG Rokuraku II, uttalte Tokyo District Court at For å avgjøre om en fagenhet utnytter musikalske verk under musikkundervisning, «retten må ikke bare observere et utøver individuelt klasserom bare fra fysisk og naturlig perspektiv, men gjøre en generell observasjon inkludert sosiale og økonomiske aspekter fra et normativt perspektiv med tanke på realitetene i musikkutdanningsvirksomheten». Efta-domstolen påpekte videre at den avgjørende faktoren er «hvorvidt et foretak spiller en vesentlig rolle i utøvelsesprosessen under dets ledelse og kontroll». I så sier, retten mente AT YAMAHA er et emne enhet som utnytter musikalsk arbeid, basere sin funn på det faktum at:
- sangutvalget bestemmes av lærerne;
- elevenes forestillinger overvåkes av lærerne;
- lærerne følger YAMAHAS undervisningsretningslinjer;
- STEDER og fasiliteter som er nødvendige for forestillinger, utarbeides AV YAMAHA; og
- overskuddet for leksjoner tilhører YAMAHA.
Relativt, I Usa, ville en annen tilnærming bli tatt-doktrinene om stedfortredende og medvirkende ansvar. For EKSEMPEL, I KPI mot Aveco, hvor Avecos virksomhet med å leie videokassetter av bevegelsesbilder i forbindelse med visningsrom ble utfordret, fant retten at selv Om Aveco selv ikke «utførte»videokassettene, kan den» fortsatt være ansvarlig som en krenker». Retten bemerket spesielt at «Ved å gi opphavsrettseiere eksklusive rettigheter til å «autorisere» offentlige opptredener, hadde Kongressen til hensikt «å unngå spørsmål om ansvaret for medvirkende overtredere»». Fordi ansikt til ansikt levende undervisning av profittskapende institusjoner ikke er unntatt I Henhold Til Seksjon 110 (1) I US Copyright Act, kan en bedriftsoperatør være sekundært ansvarlig for læreres og studenters aktiviteter så lenge andre krav er oppfylt. Med Andre ord tar Usa Og Japan en fundamentalt annen tilnærming, men forblir lik ved at begge vurderer en forretningsenhets ansvar i henhold til opphavsrettsloven, enten direkte eller indirekte.
Offentlig
FOR YAMAHA å utføre sanger alene er ikke nok til å etablere sin brudd på opphavsretten ansvar. Opphavsrettseierens utøvende rettigheter når ikke til private forestillinger. Åndsverkloven paragraf 22 fastsetter at musikalske innslag må høres «av publikum». «Offentligheten «her, i Henhold Til lovens paragraf 2(5), «omfatter eksklusive grupper som består av mange personer». Fra disse definisjonene tolkes det at publikum først er en ikke-eksklusiv gruppe, uavhengig av antall personer; og for det andre en eksklusiv gruppe, men består av mange mennesker. Her, musikalske forestillinger er gjennomført i trange klasserom hvor bare begrensede mennesker-læreren, elevene som tilhører gruppen og deres foreldre-har tilgang. Spørsmålet er da, kan det sies at studenter på deres musikkundervisning utgjør publikum?
det bør bare være en liten overdrivelse å si at svaret på dette spørsmålet allerede var bestemt da retten anerkjente YAMAHA som en utnyttende enhet. Som nylig beskrevet Av Høyesterett I Maneki TV, om publikum utgjør den ‘offentlige’ bestemmes ut fra et perspektiv av utbyttende enhet. I så fall vil studenter som deltar på leksjoner utvilsomt utgjøre publikum – FRA YAMAHAS synspunkt kan ethvert medlem av publikum ta en leksjon ved å inngå en leksjonsavtale, og før du inngår en slik avtale, eksisterer DET ikke noe personlig forhold mellom YAMAHA og studentene. Under slike omstendigheter bestemte retten at studentene var fra en ikke-eksklusiv gruppe, og derfor utgjør publikum. Retten videre bemerket at FORDI YAMAHA gir flere leksjoner kontinuerlig og strukturelt i ulike områder, elevene var laget av mange mennesker, og som sådan, utgjør publikum i denne forbindelse også.
denne domstolens tolkning og anvendelse av begrepet ‘offentlig’ finnes i 2003 Nagoya District Court case Dance School. Under dansetimer spilte saksøkte danseskoleoperatører musikken hvis opphavsrett ble forvaltet av saksøker. Saksøker saksøkt tiltalte for brudd på opphavsretten, påstand om at tiltalte utført opphavsrettsbeskyttet verk offentlig. På spørsmålet om begrepet ‘offentlig’, retten fant at, vurderer lov ikke definere språket som brukes oversiktlig, loven ble ansett for å la domstolene å tolke det fra sak til sak fra et normativt perspektiv, herunder vurderer sunn fornuft. I så å finne, retten fastslått at, basert på sunn fornuft, studenter utgjorde publikum fordi tiltalte gitt forestillinger kontinuerlig og strukturelt, og elevene kunne delta bare ved å kjøpe billetter til å gjøre reservasjoner. Dette funnet er i hovedsak det samme som For Tokyo District Court-saken, selv om sistnevnte er mer analytisk.
Usa vil trolig komme til samme konklusjon basert på i hovedsak den samme analysen. For EKSEMPEL, i Kpi mot Redd Horne, fant retten, etter å ha funnet ut at et medlem av publikum kunne se en opphavsrettsbeskyttet film ved å betale riktig avgift, at stedet for forestillinger var ‘åpent for publikum’, og slike forestillinger var derfor offentlige. Retten bemerket spesielt at det faktum at «kassettene kan ses privat» var irrelevant. Videre vil de AMERIKANSKE domstolene vurdere det eksisterende forholdet til det underliggende arbeidet som viktig. FOR EKSEMPEL, I ABC V Aereo, Sa Høyesterett: «vi vil si at en bilforretning … gir biler til publikum, for det selger biler til personer som mangler et eksisterende forhold til bilene» (vekt lagt til). Her er det ikke et slikt eksisterende forhold mellom det underliggende arbeidet og potensielle kunder eller studenter.
Formål
det tredje hovedspørsmålet er antagelig unikt for Den Japanske Opphavsrettsloven. Basert På Seksjon 22 i loven, for å krenke opphavsretten må overtrederen ha «formålet med å ha det … hørt direkte av publikum». YAMAHA kraftig hevdet at, for å møte kravet om «hensikten med å ha det hørt», utøverne må ha hatt til hensikt å ha publikum nyte essensen av musikalske verk, og at bare å ha til hensikt å ha publikum får lydbølgen av musikalske verk var ikke nok til å skape brudd på opphavsretten forpliktelser. YAMAHA deretter uttalt at fordi i klassen forestillinger av lærere i timene var for undervisning eller student praksis, elevene ikke nyte essensen av musikalske verk i det hele tatt; og på samme måte, fordi i klassen forestillinger av studenter i leksjonene var for å skaffe seg og forbedre musikalske ferdigheter, likte heller ikke lærere eller studenter essensen av musikken heller. BASERT på disse grunnene hevdet YAMAHA at DET ikke hadde «hensikten med å få det hørt».
retten avviste YAMAHAS argument, og sa at FRA den vanlige betydningen av språket, å finne «hensikten med å få det hørt» er nok, så lenge en utbyttende enhet har til hensikt, fra et eksternt og objektivt synspunkt, å få publikum til å høre forestillinger. Ved å anvende denne tolkningen på de aktuelle fakta, konkluderte retten at FORDI lærere spiller musikk for elevene å lytte til nøye i løpet av leksjonen, og fordi elevene må lytte til sine egne forestillinger nøye for å forbedre sine musikalske ferdigheter, VAR DET åpenbart AT YAMAHA hadde til hensikt å få elevene til å høre forestillinger. Ifølge retten, påstanden fra YAMAHA var urimelig i stor grad fordi en slik tolkning av hensikten var ikke i tråd med den bokstavelige betydningen av lov i seg selv og lovgivende historie.
Konsekvenser av dommen
DEN 4. Mars 2020 anket YAMAHA Tokyo District Court sin oppsigelse av deres erklærende domskrav, og annonserte at dommen bare uttrykte en forutgående konklusjon med urimelig og utilstrekkelig grunnlag, langt fra sunn fornuft (se https://music-growth.org/common/pdf/200305.pdf). I mellomtiden annonserte JASRAC at DEN anerkjente denne dommen for å være en full anerkjennelse av sine krav, hvor den ville fortsette å streve for utvikling av musikkultur gjennom fordeling av godtgjørelse tilbake til skapere (se www.jasrac.or.jp/ejhp/release/2020/0228.html).
Fra Japansk lovs perspektiv er det grunnleggende, om ikke det eneste, spørsmålet om denne overtredelsessaken, som i hovedsak utnytter opphavsrettsbeskyttede musikalske verk som tilhører opphavsrettseierne. HVIS DET I DETTE tilfellet ER YAMAHA, bør det være mulig å konkludere med at musikkskoleoperatører krenker eiers opphavsrett. Gitt den juridiske utviklingen av karaoke regelen, er det sannsynlig at en utøvende enhet bør være en musikkskole i stedet for, eller i tillegg til, en lærer og student. Imidlertid gjenstår noen problemer, for eksempel om små bedrifter får unntak, i motsetning til en landsdekkende musikkskoleoperatør som YAMAHA. Selv Om Japan ikke anerkjenner læren om rettferdig bruk, er den mer generelle doktrinen om misbruk av rettigheter tilgjengelig i Henhold Til Sivilloven. Den juridiske kampen for Ip High Court har nettopp begynt.
Yasuhiro Sato
Sueyoshi & Sato
denne artikkelen dukket først opp i IAM. For ytterligere informasjon vennligst besøk https://www.iam-media.com/corporate/subscribe