For noen år siden skrev jeg om bakt polenta parabolen jeg gjør på middagsselskaper som regelmessig bedt mine gjester til å kreve oppskriften i sine takk tekster neste morgen. Jeg trodde alltid det ville være bo ssam som satt alt skinnende og dramatisk i midten av bordet. Eller labor-of-love mole negro som krevde tjuefem ingredienser, inkludert tre forskjellige typer tørket chiles. Eller Pok Pok Pad Thai som krevde en imponerende siste øyeblikk kjas mens gjestene skutt ned Sine Negronis. Nei, det var en rett som krevde fire, kanskje fem ingredienser, som jeg gjetter du har i pantry akkurat nå.
en bestemt type kokk kan si: du mener at du er på kjøkkenet kontinuerlig omrøring maismel i kylling buljong i tjue minutter mens gjestene er i neste rom lurer på hvorfor DU ER MIA?
En annen type kokk, kan si: Jeg har alltid ønsket en god oppskrift på den skive-og-bake gummiaktige ting som kommer i et rør.
til begge kokker sier Jeg: Nei. Ingen av dem. Jeg snakker om bakt polenta her, som krever litt stovetop barnevakt, ja, men barnevakt som kan gjøres i god tid før gjestene ankomst. Minst en time, og opp til en dag før du har folk over, gjør du maismel-og-kylling-lager omrøring i 10 til 12 minutter, bland i smør og ost, hell det kremete ferdige produktet i en bakervarer, dekk deretter og slapp av i kjøleskapet. Du trenger ikke å tenke på det igjen til 25 (handsfree) minutter før alle setter seg ned, på hvilket tidspunkt legger du til mer ost og fullfører hele greia i en varm ovn.
Alex Lau
det er det folk blir alle glade for, lurer du på? Vel, ja. (Du ville ikke trodd hvor mange sinte e-poster jeg fikk da en bok kontrakt problemet hadde meg midlertidig fjerne oppskriften fra bloggen min i fjor.) Bakingen firmaer opp toppen slik at du nesten kan skjære den som kake, men midten forblir alt mykt og kremaktig, det perfekte akkompagnementet til alt fra braised korte ribber til lammeskank til til og med bare grunnleggende stekte grønnsaker. Du kan til og med bytte opp osten basert på hva du serverer, dvs. feta for lammet, Parm for de korte ribber, skarp cheddar for grønnsakene. Jeg gjetter sin allsidighet er en av hovedgrunnene til at parabolen er så populær.
jeg vil også legge til at bruk av hjemmelaget lager i stedet for butikk-kjøpt, mens det ikke er nødvendig, løfter parabolen til noe du gjerne vil betale gode penger for i en restaurant.