Hva Er Databuss: den elektrisk ledende banen langs hvilken data overføres i en hvilken som helst digital elektronisk enhet. En databuss består av et sett med parallelle ledere, som kan være konvensjonelle ledninger, kobberspor på ET TRYKT KRETSKORT eller mikroskopiske aluminiumspor på overflaten av en silisiumbrikke. Hver ledning bærer bare en bit, så antall ledninger bestemmer det største DATAORDET bussen kan overføre: en buss med åtte ledninger kan bare bære 8-biters dataord, og definerer dermed enheten som en 8-biters enhet.
en databuss har normalt en enkelt ordminnekrets kalt EN LÅS festet til hver ende, som kort lagrer ordet som overføres og sikrer at hver bit har avgjort seg til sin tiltenkte tilstand før verdien overføres.
datamaskinbussen hjelper DE ulike DELENE av PCEN til å kommunisere. Hvis det ikke var noen buss, ville du ha et uhåndterlig antall ledninger som forbinder hver del til hver annen del. Det ville være som å ha separate ledninger for hver lyspære og stikkontakt i huset ditt.
Vi vil dekke følgende emner i denne opplæringen:
Typer Datamaskin Buss
det finnes en rekke busser funnet inne i datamaskinen.
Databuss: databussen lar data reise frem og tilbake mellom mikroprosessoren (CPU) og minnet (RAM).
Adressebuss: adressebussen bærer informasjon om plasseringen av data i minnet.
Kontroll Buss : Kontrollbussen bærer kontrollsignalene som sørger for at alt flyter jevnt fra sted til sted.
Utvidelsesbuss: Hvis datamaskinen har utvidelsesspor, er det en utvidelsesbuss. Meldinger og informasjon passerer mellom datamaskinen og tilleggstavlene du kobler til via utvidelsesbussen.
selv om dette er litt forvirrende, kalles disse forskjellige bussene noen ganger sammen bare » bussen.»En bruker kan tenke på datamaskinens «buss» som en enhet som består av tre deler: data, adresse og kontroll, selv om de tre elektriske banene ikke løper langs hverandre (og derfor ikke egentlig danner en enkelt «enhet») i datamaskinen.
det finnes forskjellige størrelser eller bredder av databusser i datamaskiner i dag. En databuss bredde måles ved antall biter som kan reise på den samtidig. Hastigheten som bussen kan overføre ord, det vil si bussbåndbredden, bestemmer avgjørende hastigheten til en hvilken som helst digital enhet. En måte å gjøre en buss raskere på er å øke bredden;
for eksempel kan en 16-biters buss overføre to 8-biters ord samtidig, ‘side ved side’ , og så bærer 8-biters data dobbelt så fort som en 8-biters buss kan. En datamaskins CPU vil typisk inneholde flere busser, ofte med forskjellige bredder, som forbinder sine ulike underenheter. Det er vanlig for moderne Cpuer å bruke on-chip busser som er bredere enn bussen de bruker til å kommunisere med eksterne enheter som minne, og hastighetsforskjellen mellom on – og off-chip operasjoner må da brolegges ved å holde et reservoar av midlertidige data i EN CACHE. For eksempel bruker Mange Av Pentium-klassen prosessorer 256 biter for sine raskeste on-chip busser, men bare 64 biter for eksterne lenker.
En 8-bits buss bærer data langs 8 parallelle linjer. EN 16-biters buss, også kalt ISA (Industry Standard Architecture), bærer data langs 16 linjer. En 32-biters buss, klassifisert SOM Eisa (Enhanced Industry Standard Architecture) eller Mca (Micro Channel Architecture), kan bære data langs 32 linjer.
hastigheten som busser utfører signaler måles i Megahertz (Mhz). Typiske Pcer kjører i dag med hastigheter mellom 20 og 65Mhz. Se OGSÅ CPU, Utvidelseskort, Minne, Hovedkort, RAM, ROM og Systemenhet.
Hvordan Fungerer Datamaskin Buss?
en buss overfører elektriske signaler fra ett sted til et annet. En faktisk buss vises som en uendelig mengde etsede kobberkretser pa hovedkortets overflate. Bussen er koblet til CPU via Bussgrensesnittet.
Data reiser mellom CPU og minne langs databussen. Plasseringen (adressen) til disse dataene bæres langs adressebussen. Et klokkesignal som holder alt i synk reiser langs kontrollbussen.
klokken fungerer som et trafikklys for ALLE PC-komponentene; det «grønne lyset» fortsetter med hver klokke kryss. EN pc klokke kan «tick» hvor som helst fra 20 til 65 millioner ganger per sekund, noe som gjør det virke som en datamaskin er veldig rask. Men siden hver oppgave (for eksempel å lagre en fil) består av flere programmerte instruksjoner, og hver av disse instruksjonene tar flere klokkesykluser å utføre, må en person noen ganger sitte og vente på at datamaskinen skal hente seg.