Dette kommer ikke til å være et forsvar for bro-country. Langt fra det. La oss få det ut av veien først. Snarere vil jeg revidere den mye malignerte epoken av land som begynte å føre til en splittelse i sjangeren på en skala som vi uten tvil aldri har sett.
vi vet alle opprinnelsen til bro-country bynow. Begrepet, opprinnelig skapt av journalisten Jody Rosen, er definert av Rosen som » musikk av og av tatted, gym-tonet, fest-hjertelig ung Amerikansk hvit fyr.»Florida-Georgia Lines Single Fra 2012″ Cruise «var sannsynligvis sangen som startet det hele, selv om man med rimelighet kunne argumentere for at sanger som kom før» Cruise «som Jason Aldean ‘S» My Kinda Party «i 2010 eller Luke Bryans trio av singler» Country Girl (Shake It For Me), «» I Don ‘ T Want This Night To End «og» Drunk On You » virkelig fikk ballen til å rulle for det som skulle komme.
det er ikke vanskelig å forstå hva som gjorde bro-country så populært, så raskt. For en generasjon av college-alderen individer, bro-landet var lett og tilgjengelig. Sanger om fester, alkohol, drikking, og jenter var akkurat hva mange millennials var etter. Jeg skal være ærlig her. Var jeg lytter Til Luke Bryan Og Florida-Georgia Linje i løpet av hverdager i college? Ikke faen. Jeg stakk med mitt brede utvalg av artister Fra Eric Church Til Pearl Jam Til Alan Jackson Til Ernest Tubb Til Waylon Jennings og mange andre som dem. Men jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg ikke ville synge sammen til» Night Train «og» Get Your Shine On » på fredag eller lørdag På Frat Row (men du vil ikke få meg til å synge sammen Med Kane Brown eller Walker Hayes eller Dustin Lynch På Tequila Cowboy denne helgen. Mer om det senere).
dette bringer oss virkelig til det første store punktet i dette stykket. Det handler om produksjon. Tatt i et vakuum, noen av sangene klassifisert som bro-country, «gasp,» var ikke så forferdelig. Justin Moores «Lettin’ The Night Roll», Randy Housers» How Country Feels «og» Runnin’ Outta Moonlight «og Jake Owens» Days Of Gold » var alle solide eksempler på hitsingler med solid, landsproduksjon. Selv om temaene generelt er de samme og ikke banebrytende, er lyden av hver sang moderne, men likevel respektfull for sjangerenes røtter.
det har også vært legender av landet sjangeren som straddled bro-country linjen på en vellykket måte. Alan Jacksons «Country Boy» (utgitt flere år før bro-country kom til å dominere radio), George Straits «I Got A Car» Og Tim Mcgraws «Shotgun Rider «og» One Of Those Nights » alle vellykket malte bilder av enten småbyliv eller land-tema vignetter.
husk at sanger om å leve det opp i helgen og slippe løs har eksistert så lenge countrymusikken selv. Ikke la noen kritiker noen gang fortelle deg at hver landssang må være noe poignant stykke poesi. På samme måte, la aldri noen fortelle deg at det ikke er rom for sanger som får deg til å tenke i countrymusikk. Det er plass til Både Haggard-esque barroom stompers og Kristofferson-esque portretter av tapt kjærlighet og anger.
«Stay A Little Longer», opprinnelig innspilt Av Bob Wills and The Texas Playboys i 1946 og senere coverversjon av Willie Nelson i 1973, inneholdt teksten «stay all night, stay a little longer/dance all night, dance a little longer.»Hank Williams sang om fester på bayou i» Jambalaya.»Hans sønn ble en legende ved å spille inn mange sanger om å bli bølle. Og George Jones sang om at det endelig er fredag.
så igjen, for det meste (og dette kan være blasfemi for de fleste menneskene jeg samhandler med i countrymusikkbloggingssamfunnet), hadde jeg egentlig aldri store problemer med det lyriske innholdet i bro-country. Ja, det ble repeterende. Ja, det gikk til tider inn i nedverdigende territorium (men igjen syntes det å være et problem med tekster i sanger som gikk bort fra landrøtter), og jeg hadde et problem med det aspektet. Men for bro – country sanger som forble country-klingende med sin produksjon, jeg virkelig var aldri som satt av ved det.
Og her er saken. Jeg har nevnt det før, men countrymusikk må aldri miste synet av sine landlige røtter. De to hovedområdene der fylkesmusikken fikk sin lyd var åsene I Appalachia som ga Oss Bluegrass og bomullsfeltene I Sør som ga Oss Afroamerikansk blues og gospel. Disse to lydene fusjonerte for å danne countrymusikk. Sanger om landlige og livet på landet er noe som vil leve på for alltid så lenge landet eksisterer. Jeg blåser i hvor du kommer fra. Jeg er fra forstaden Pittsburgh og liker å tro at jeg er en av de største land fans der ute. Men du bedre setter pris på og forstå røttene av sjangeren og aldri prøve å rive disse trådene bort.
så de to siste avsnittene virkelig satt opp hovedproblemet med noen av bro – country sanger. Produksjon. Luke Bryans «That’ s My Kind Of Night», Florida-Georgia Lines «This Is How We Roll», Chase Rice ‘ S «Ready Set Roll» og Sam Hunts «Body Like A Backroad» er de største lovbryterne som umiddelbart kommer til tankene. Jeg skjønner at vi lever i 2018. Jeg får at måten vi bruker musikk gjør sjangere mingle mer fritt. Jeg er skyldig i det selv når jeg går gjennom en dag eller en uke. Men hvis jeg er nede og ut og har hjertet mitt knust, skal jeg til land. Hardt land. George Jones. Conway. Hank Sr. Likeledes, hvis jeg jobber, og jeg trenger musikk for å holde meg i gang, legger jeg på litt rock. Pearl Jam. The Rolling Stones. Cadillac Tre. Whisky Myers. Jeg liker å kunne gå til bestemte steder og vet nøyaktig hva jeg får. Jeg har ikke vrangforestillinger. Noen av mine favoritthandlinger slør linjene av sjangere hele tiden. Kip Moore og Eric Church er to av mine favoritter som kan spille både country og rock. Waylon Jennings og Willie Nelson var opprørende tradisjonalister på 1970-tallet. Men for det meste er jeg en stor fan av å sikre at sjangere i det minste fortsatt tipper hatter til sine røtter. Og det var der mange av sangene og artistene i bro-country mislyktes. Artister som De nevnte Waylon, Willie, Eric Church, Og Kip Moore betalt og betale hyllest til sjangeren røtter. De var og er respekt for hvor sjangeren har kommet fra. Mange av bro – country artister skapte imidlertid unødvendig kontrovers ved å skrike igjen og igjen om hvordan sjangeren trengte å utvikle seg. Jeg var aldri en av dem som trodde bro – country artister var dårlige mennesker. Jeg tror virkelig at 99% av dem skapte musikk som de ønsket å lage, og se, fans forbrukte det. Men jeg tror også virkelig at noen av de bro – country sangene burde vært markedsført til den gigantiske smeltedigelen som er popradio. Hvis de ønsket å være pop starter og ikke knyttet til landets røtter, enn de burde ha gjort det klart hvor de ønsket at musikken skulle spilles.