Barn med print awareness kan begynne å forstå at skriftlig språk er relatert til muntlig språk. De ser at, som talespråk, trykte språket bærer meldinger og er en kilde til både glede og informasjon. Barn som mangler utskriftsbevissthet, er usannsynlig å bli vellykkede lesere. Faktisk er barns ytelse på utskriftsbevissthetsoppgaver en veldig pålitelig prediktor for deres fremtidige leseprestasjon.
de fleste barn blir oppmerksom på utskrift lenge før de går inn i skolen. De ser print rundt dem, på skilt og reklametavler, i alfabetet bøker og eventyrbøker, og i etiketter, magasiner og aviser. Å se utskrift og observere voksnes reaksjoner på utskrift hjelper barn å gjenkjenne sine ulike former.
evnen til å forstå hvordan utskrift fungerer, oppstår ikke magisk og uten hjelp. Denne forståelsen kommer gjennom aktiv intervensjon av voksne og andre barn som peker ut bokstaver, ord og andre funksjoner i utskriften som omgir barn. Det er når barn leses regelmessig, når de spiller med bokstaver og engasjerer seg i ordspill, og senere, når de mottar formell leseinstruksjon, at de begynner å forstå hvordan utskriftssystemet fungerer; det vil si at utskrift på en side leses fra venstre til høyre og fra topp til bunn; at setningene starter med store bokstaver og slutter med perioder, og mye, mye mer.
når de deltar i interaktiv lesing med voksne, lærer barna også om bøker-forfatterens og illustratørens navn, titler, innholdsfortegnelser, sidetall og så videre. De lærer også om bokhåndtering – hvordan du slår sider, hvordan du finner toppen og bunnen på en side, hvordan du identifiserer forsiden og baksiden av en bok, og så videre. Som en del av denne læringen begynner de å utvikle det svært viktige konseptet «ord» – at meningen formidles gjennom ord; at trykte ord er adskilt av mellomrom; og at noen ord på trykk ser lengre ut (fordi de har flere bokstaver) enn andre ord.
Bøker med forutsigbar og mønstret tekst kan spille en viktig rolle i å hjelpe barn å utvikle og utvide print bevissthet. Vanligvis er disse bøkene ikke dekodbare det vil si at de ikke er basert på lydbokstaverforhold, stavemønstre og uregelmessige / høyfrekvente ord som har blitt lært, som i dekodbare tekster. Snarere er forutsigbare og mønstrede bøker, som navnene antyder, sammensatt av repeterende eller forutsigbar tekst, for eksempel:
To katter spiller på gresset.
To katter leker sammen i sollyset.
To katter leker med en ball.
To katter leke med et leketøy tog.
To katter for trette til å leke.
illustrasjonene i slike bøker er oftest tett knyttet til teksten, ved at illustrasjonene representerer innholdsordene som endres fra side til side.
når de hører og deltar i lesingen av de enkle historiene som finnes i forutsigbare og mønstrede bøker, blir barna kjent med hvordan utskrift ser ut på en side. De utvikler bokbevissthet og bokhåndteringsferdigheter, og begynner å bli klar over utskriftsfunksjoner som store bokstaver, tegnsettingstegn, ordgrenser og forskjeller i ordlengder.
Bevissthet om utskriftskonsepter gir bakteppet for hvilken lesing og skriving er best lært.