et regneark er et skjema med flere kolonner som brukes til å klargjøre og justere regnskapet. 3 typer av regnearket er; (1) Generelt regneark, (2) Detaljert regneark, (3)Revisjonsark.
for å forberede regnskap regneark må du følge 8 Enkle Trinn for å bekrefte regnskapsinformasjon nøyaktighet før utarbeidelse av regnskapet. Forbered regnskap fra et regneark er relativt enkelt fordi all nødvendig regnskapsinformasjon er riktig presentert og strukturert i regnearket.
Hva Er Regneark?
Flere kolonneark hvor all nødvendig informasjon som brukes til utarbeidelse av regnskapet er registrert i en systematisk prosess kalles et regneark.
regnearket er ikke en permanent konto.
Det er ikke en del av en journal eller finans. Det er en enhet som brukes til enkel forberedelse av justeringsoppføringer og regnskap.
regnearket er et multi-kolonne ark eller et datamaskin regneark hvor revisor skriver kort, informasjon som er nødvendig for utarbeidelse av justeringsoppføringer og regnskap.
i større organisasjoner hvor volumet av kontoer og justeringer er mye mer, forblir muligheten for feil ved justering av justeringsposter med finanskontoer hvis regnearket ikke er utarbeidet.
utarbeidelsen av regnskapet riktig blir komplisert og noen ganger er forsinket. I dagens verden har det blitt praksis med å forberede regneark i store organisasjoner før utarbeidelsen av regnskap.
Regnskapsførere foretar justeringer av justeringsposter med andre relevante hovedregnskap før utarbeidelse av regnskap.
før utarbeidelse av regnskapet, regnskapsførere vil være sikker på aritmetisk nøyaktigheten av regnskapet ved å gjøre justeringer av justere oppføringer med hovedbok kontoer gjennom regnearket og deretter gå for utarbeidelse av regnskapet.
regnearket er utarbeidet på slutten av regnskapsperioden før utarbeidelse av regnskap.
3 Typer Regneark er;
- Generelt regneark,
- Detaljert regneark,
- Revisjon regneark.
de er forklart nedenfor,
det generelle regnearket
det generelle regnearket inneholder fire til seks par kolonner.
vanligvis kan fem par kolonner eller ti kolonner regneark tjene formålet med generell virksomhet. Disse fem par kolonner er;
- prøvebalanse,
- Justering,
- Justert prøvebalanse,
- et resultatregnskap og
- Balanse.
det detaljerte regnearket
det detaljerte regnearket er utarbeidet for å inneholde mer detaljert informasjon over et generelt regneark.
noen ganger er ekstra ark som inneholder kolonner vedlagt for å forklare bestemte elementer. De saker som element-messig lister skal utarbeides er:
- lister over fordringer og leverandørgjeld,
- utgiftslister For Produksjon,
- forsikringspremier m.m.
Revisjonsarkearket
Revisjonsarkearket brukes til å utarbeide regnskap og lister for ulike bruksområder for forretningsbekymringer. Revisjon regnearket er utarbeidet i lys av overvåking av ulike elementer som er inkludert i regnearket.
det er et hjelpemiddel for å revidere arbeidet til en virksomhet bekymring. Regnearket er en teknikk for regnskap gjennom hvilken regnskapsinformasjonen er integrert for justering og klassifisering.
hovedmålet med regnearket er å verifisere nøyaktigheten av regnskapsinformasjon før utarbeidelse av regnskap.
for å utarbeide et regnskaps regneark må man følge 8 Enkle Trinn for å verifisere regnskapsinformasjon nøyaktighet før utarbeidelse av regnskapet.
Kolonner i regnearket trekkes hovedsakelig etter behov. Antall kolonner i regnearket avhenger av etterspørselen fra den aktuelle organisasjonen.
8 Trinn For Å Forberede Regnskap Regneark
- navn på virksomheten organisasjon og forberedelse dato.
- Tegne kolonne og nevne kolonnens hode.
- Ujustert Prøvebalanse.
- Justeringskolonne.
- justert prøve balanse kolonne.
- Resultatregnskap kolonne.
- erklæring Om Beholdt inntjening.
- Balanse.
Trinn for å forberede regnearket er forklart nedenfor;
navn på bedriftsorganisasjon og forberedelsesdato
i begynnelsen av regnearket skal navnet på organisasjonen som regnearket er utarbeidet skrives i fet form, og også datoen for utarbeidelsen av regnearket skal nevnes.
Tegne kolonne og nevne kolonnens hode
tegne kolonnetitler skal nevnes her.
for eksempel serienummer i den første kolonnen, tittelen på kontoer i den andre kolonnen og deretter par kolonner.
Ujustert Saldo For Prøveperiode
etter tittelkolonnene for serienummer Og kontoer, i ujustert saldo for prøveperiode, posteres saldoer for par-kolonnekontoer rett for å kontrollere avtalen om saldo for prøveperiode.
denne prøvebalansen kalles pre-closing trial balance som den er forberedt med finansbalansene før du fører kontoer for justeringsposter.
Debet-og kredittsaldoer for finanskontoer er skrevet i debet-og kredittsaldoen i henholdsvis prøvebalansen.
Justeringskolonne
på slutten av regnskapsperioden skrives poster eller transaksjoner som ikke er regnskapsført, i kolonnene debet og kreditt for justering.
på tidspunktet for justeringer, hvis det ikke finnes noen elementer i prøvesaldoen for debitering og kreditering, skal disse justeringselementene skrives under prøvesaldoen under passende hode (er) i debet-og kredittkolonner for justering.
for å identifisere justeringselementene, oppgis separate kodenumre for hvert element i debet – og kredittkolonner. Deretter debet og kreditt kolonner av justeringer summeres for å sikre deres avtale.
kolonne For justert saldo
Når du Skriver nødvendige justeringer i kolonnen justering, fastslås saldoen for hver konto knyttet til justeringer, og deretter registreres alle kontosaldoer, inkludert justerte kontosaldoer, i debet – og kredittsaldoene for justert saldo.
det vil si at ujusterte saldoer av prøvebalanse justeres i henhold til regler, og disse er skrevet ned i kolonnen for justert prøvebalanse.
Skrive alle hovedbokbalanser-justert og ujustert i justert prøvebalanse totaler for debet og kreditt er fastslått for å bevise aritmetisk nøyaktighet av hovedbokskontoene.
resultatregnskapskolonne
alle periodiske utgifter og inntekter for justert prøvebalanse er skrevet i henholdsvis debet-og kredittkolonne i resultatregnskapet.
differansen mellom totale inntekter og totale utgifter i resultatregnskapet kalles resultat. Resultatregnskapet overføres til balansen dersom opptjent egenkapital ikke er utarbeidet.
beholdte inntekter statement
i tilfelle av et aksjeselskap, beholdte inntekter kolonnen holdes i regnearket før kolonnen balanse.
her forrige års resultat, tap hvis noen og inntekt, tap av resultatregnskapet for regnearket er skrevet i kreditt penger kolonne og fordeling av poster om fordeling av overskudd som, utbetalt utbytte, foreslått utbytte, inntektsskatt betalt, opprettelse av fondet er vist i debet penger kolonne av opptjent egenkapital uttalelse.
forskjellen mellom totalene for debet-og kredit-kolonnene overføres til kolonnen balanse i regnearket.
Balanse
alle eiendeler og forpliktelser i justert prøvebalanse, inkludert balansen i resultatregnskapet, beholdt inntjening er skrevet i debet – og kredittkolonnene i balansen i regnearket, dvs. eiendeler er skrevet i debet penger kolonne og gjeld, egenkapital er skrevet i kreditt penger kolonne.
Summen av debet-og kredittkolonnen i balansen er like.
antall kolonner av regneark og titler på kolonner avhenger av arten og etterspørselen av virksomheten.
Slik Utarbeider du regnskap fra et regneark
Forbered regnskap fra et regneark er relativt enkelt fordi all nødvendig regnskapsinformasjon er riktig presentert og strukturert i regnearket.
regnearket inneholder all informasjon for utarbeidelse av regnskap. Resultatregnskapet er utarbeidet med data for debet – og kredittkolonner i resultatregnskapet i regnearket.
balansen er utarbeidet fra balansekolonnene i regnearket.
Årsregnskap for en virksomhet bekymring gjennomsnittlig resultatregnskap, opptjent egenkapitaloppstilling/eiernes egenkapitaloppstilling og balanse utarbeidet ved utgangen av regnskapsperioden.
uttalelsen som er utarbeidet for å fastslå resultat (tap) av virksomheten ved utgangen av en regnskapsperiode kalles et resultatregnskap.
resultatregnskapet er av to typer:
- Generelt eller enkelttrinns resultatregnskap: i denne uttalelsen trekkes alle utgifter rett fra inntekt for å fastslå nettoresultatet. Her er utgiftene ikke vist i det klassifiserte forumet.
- Resultatregnskap I Flere trinn: i denne uttalelsen trekkes kostnaden for solgte varer fra salgsinntekter for å fastslå brutto fortjeneste. Fra bruttofortjeneste alle driftskostnader som salgsutgifter, administrasjonskostnader, etc. trekkes for å finne ut netto driftsinntekter.
Etter det, andre ikke-driftsinntekter som leieinntekter, renteinntekter, etc. er lagt til netto driftsinntekter som andre ikke-driftskostnader som rentekostnader, tap på salg av eiendeler, etc. trekkes for å fastslå nettoresultatet.