Staten Australia 'S Urfolksspråk-og hvordan vi kan hjelpe folk å snakke dem oftere

i 1788 var det mellom 300 og 700 Urfolksspråk som ble snakket Over Hele Australia av millioner av mennesker, som vist i antropologen Norman Tindales 1974-kart. Men I Den Australske 2016-Folketellingen ble bare rundt 160 av disse språkene rapportert som snakkes hjemme.

og av disse er det bare 13 tradisjonelle Urfolksspråk som fortsatt snakkes av barn. Det betyr at i 60 år bare 13 Av Australias språk vil være igjen, med mindre noe er gjort nå for å oppmuntre disse barna til å fortsette å snakke sitt språk, og for å oppmuntre barn fra andre språkgrupper til å begynne å snakke sine arv språk.

I Australian 2016 Census, nesten 650,000 Australiere identifisert Som Urfolk. Av disse rapporterte rundt 10% (63 754) at de snakket Et Urfolksspråk hjemme (de kunne også snakke engelsk og/eller et Annet Urfolksspråk). Hvilke språk har flest talere i dag?

Selv for de 13 tradisjonelle Urfolksspråkene som fortsatt snakkes av barn, er det totale antall høyttalere små. De største talerne er:

• Djambarrpuyngu (en av Den store gruppen Av Yol@u språk som snakkes i Arnhem Land-4,264 høyttalere)

• Pitjantjatjara (En av De store gruppene Av Vestlige Ørkenspråk – 3054 høyttalere)

• Warlpiri (talt I Sentrale Australia-2276 talere)

• Tiwi (snakkes på Tiwi-Øyene-2020 høyttalere )

• Murrinh-Patha (talt Ved Wadeye I Nordterritoriet – 1 966 talere)

• Kunwinjku (en av en gruppe beslektede språk som snakkes i west Arnhem Land-1,702 høyttalere)

13,733 folk rapporterer at de snakker et Nytt Urfolksspråk. Nye språk har utviklet seg siden 1788 fra kontakt mellom engelsktalende og Innfødte språk høyttalere.

Disse inkluderer Kriol som snakkes I Katherine-regionen og Over Kimberley, Yumpla Tok som snakkes I Torres-Stredet og Cape York, Og aboriginal engelsk. Andre har ikke allment anerkjente navn,Og Så Folketellingen under-rapporterer disse.

av de 600.000 Andre Urfolk, mange er aktivt relearning sine forfedre språk. Fra 2016 census disse inkluderer:

• Noongar / Nyungar (sørvest WA – 443 høyttalere)

• Wiradjuri (sentrale nsw – 432 høyttalere)

• Ngarrindjeri (sør-øst For Adelaide – 302 høyttalere)

• Gamilaraay (vestlige nsw-92 høyttalere)

• Kaurna (Adelaide – 46 høyttalere)

Men vi bør være forsiktige med vanskeligheter med å telle språk og høyttalere i Folketellingen. Den ene er å trekke grenser mellom språk og dialekter.

Et annet er variable navn på språk – Hvis Urfolk ikke har et navn på språket de snakker (som er vanlig blant verdens mindre språk), eller Hvis Folketellingsdataanalysatorene ikke gjenkjenner det navnet, vil deres språk bli tildelt «Australske Urfolksspråk som ikke er ytterligere definert» – i 2016-Folketellingen står dette for 8,625 av de 63,754 menneskene.

En tredje vanskelighet er At Folketellingsspørsmålet ikke skiller mellom folk som snakker Et Urfolksspråk som sitt viktigste middel til dagligdags snakk, og folk som aktivt relearning Et Urfolksspråk, og bruker engelsk for de fleste dagligdags snakk.

tvetydighetene og ufullstendigheten i Folketellingsresultatene gjør at det er viktig å finne andre måter å supplere Det på. Senere i år vil Den Australske regjeringen gi ut Sin National Indigenous Languages Report Som vil gi et mer omfattende bilde.

Støttespråk

Urfolk som snakker engelsk eller et Nytt Urfolksspråk som morsmål, vil ofte lære og gjenoppvekke sitt arvespråk fra gamle opptak og dokumenter, og noen ganger fra eldre høyttalere.

Den Føderale regjeringen støtter for tiden mange grupper i språkoppvåkning, noe som kan være en transformativ aktivitet. Noen steder har Det gjort Urfolk og arv synlig gjennom skilting, velkommen til land og kunst hendelser.

etterspørselen etter å lære disse språkene på skolenivå øker, og tilbudet av lærere med relevant opplæring kan ikke holde tritt. Det er bare ett offentlig lærerutdanningsprogram som adresserer denne etterspørselen: Master Of Indigenous Language Education ved University Of Sydney.

Tre gjenoppvåknende språk blir nå undervist på universitetsnivå: Kaurna (Universitetet I Adelaide), Gamilaraay (Australian National University og University Of Sydney) og Wiradjuri (Charles Sturt University).

Andre språk som fortsatt snakkes av barn og undervises ved universiteter inkluderer Yolŋ Matha gjennom Charles Darwin University, Og Pitjantjatjara gjennom University Of South Australia.

I 2019 Kombinerer Charles Darwin University og Australian National University krefter Med Bininj Kunwok-folk for å undervise sitt språk på nettet.

Press for å snakke engelsk

Urfolk som ikke snakker engelsk som morsmål står overfor enormt press for å bytte til å snakke engelsk (selv om andre steder i verden flerspråklighet er vanlig, og gir sosiale og intellektuelle fordeler).

Ting som for tiden gjør det vanskelig er det:

• alle offentlige tjenester leveres på engelsk som standard

• tolker og oversettelser er ofte ikke tilgjengelig, eller bare tilgjengelig for alvorlige rettssaker og alvorlige medisinske problemer

• skoler opererer hovedsakelig på engelsk med utilstrekkelig oppmerksomhet til barnas språkbehov.

antallet førstespråkere av nytt og tradisjonelt språk som trenger språkstøtte for tilgang til tjenester, er svært lite – rundt 60 000. Regjeringer kan kreve minst noen av de offentlige tjenestemenn som betjener dette området for å snakke det lokale språket. Det er få Lokale Urfolk offentlige tjenestemenn i avsidesliggende samfunn – hva om en felles innsats ble gjort for å rekruttere og trene flere lokale folk?

Skolegang er et annet område for støtte. Regjeringer kan si at i samfunn hvor flertallet av befolkningen snakker et annet språk enn engelsk, bør skolene gjenkjenne barnas morsmål i de første årene av skolegang, for å ta de beste beslutningene om hvordan man bruker språk i utdanningen. Dyktige lærere flytende i det lokale Urfolksspråket og engelsk er svært verdifulle i denne prosessen. Den mest kostnadseffektive måten å gjøre Dette på er å sørge for at lokale Urfolk har tilgang til god lærerutdanning.

Å Ha flere lokale Urfolkslærere i fjerntliggende samfunn har også mange andre sosiale fordeler. Riktig støtte leksjoner I Urfolksspråk i skolen krever rik dokumentasjon av språket og samfunnet, og så beskytter kulturarven. Fremfor alt viser det at barnas morsmål er verdsatt av alle.

Et Nyttårsforsett for Dette Internasjonale Året For Urfolksspråk: la oss oppmuntre regjeringer til å jobbe Med Urfolk for å bidra til å oppfylle håp om vår nasjonale språkskatt.