Elendighet elsker selskap, i det minste er det det «de» sier, men som militære ektefeller kanskje vi bare liker å vite at skjebnen, uflaks, voodoo eller Mørkets Herre selv ikke bare er fiksert på å ødelegge våre mager liv under distribusjon og / eller lange treninger, TDYs, og la oss til og med kaste inn helgbor: møt Murphys Lov. Jeg innrømmer når jeg hører at noen van kabler ble munched på som gourmet ost Av Templeton rotten lillebror jeg føler en følelse av komfort (så forferdelig som det høres-beklager venn. Vi har alle hørt det sagt: alt som kan gå galt, vil gå galt. Så her er du, andre ektefeller, 3 ganger Da Murphy nesten vant.
Tapt Lem…
Det vil alltid være de få lydene du aldri glemmer, for eksempel: første gang du hørte babyen gråte, lyden av kritt eller lyden av smerte (den virkelige typen). Det var søndag etter at min ektefelle forlot for distribusjon, og jeg trengte virkelig en lur. Jeg hadde nettopp lagt hodet ned på foreldrenes sofa da jeg hørte krasj, etterfulgt av skrik jeg aldri vil glemme. Jeg poppet opp og før jeg kunne selv stå opp jeg hørte min mor rope, » hans finger er borte!»La meg nå fortelle deg om min mor, velsigne hennes sjel, men hun er litt nervøs, og lett å opphisse (beklager, mamma), så mitt første instinkt var å ikke tro henne, men etter å ha kjørt ovenpå og se min tre år gamle holder opp hånden med noe annet enn bein der pekefingeren skal være, jeg innså snart at dette ikke var et tilfelle av overreagerer. Hans finger VAR BORTE, i hvert fall en stor del av det.
min treåring informerte meg om at han hadde hoppet på sengen og på en eller annen måte hadde mange for å få fingeren flettet inn i blindsnoren mens han samtidig falt av sengen. Kraften i hans lille kroppen faller var nok til å helt «cap», fingeren like under den første knoke. ALT som kan gå galt … Kraften kastet den frittliggende delen av fingeren et sted i rommet.
jeg raskt øses opp min lille fyr og samlet mine tanker. På en eller annen måte visste jeg nøyaktig hva jeg skulle gjøre. Jeg tildelte min mor å holde fingeren for å senke blodstrømmen (beklager igjen, mamma) mens min far og jeg søkte på rommet for fingeren. Der var jeg på alle fire (6 uker postpartum jeg kan legge til) søker etter en fingertupp for det virket som alltid. Etter omtrent fem minutter uten hell instruerte jeg pappa til å kjøre oss til nærmeste beredskapsrom tjue minutter unna mens moren min gjenopptok søket etter fingeren.
etter å ha kommet til beredskapsrommet, ringte min mor og informerte oss om at hun hadde funnet fingeren. Det hadde landet på EN DVD-hylle på tvers av rommet i en haug av støv. Ved vår ankomst legen arrangert for oss å være livet opplyst til et anlegg som kan kirurgisk feste fingeren. Lang historie kort, fingeren ble reattached, og selv om det meste døde, levde en god del og fortsetter å trives. Murphys Lov slår til igjen.
the silver lining: min lille gutt fikk en gratis helikoptertur (takk, Tricare) og jeg møtte noen av de fineste og mest talentfulle leger, sykepleiere, piloter og medisinsk personell kjent mann.
Side: 1 2 3